STANISLAVSKIJS SYSTEM

Konstantiv Stanislavskji er den mest kjente teaterfornyeren vi kjenner til i dag. Hans metode, eller system, er det mest utbredte blant dagens skuespillere og skuespillerskoler. Han her dermed hatt en stor innflytelse på moderne skuespill- og regikunst, teater- og filmhistorie. Stanislavskij er på mange måter den realistiske spillestilens far.

LITT OM KONSTANTIN STANISLAVSKIJ

Konstantin Stanislavskij (1863-1938) var en russisk regissør, skuespiller, teaterleder og teaterpedagog. Han er født i Moskva og drev teaterkompaniet Moskva Kunstnerteater. Han utvilket sitt system hele sitt liv, helt fram til sin død. Stanislavkij skrev flere bøker i løpet av sitt liv. Hans mest kjente er "En skuespillers arbeid med seg selv". Han er en av tidens fremste og mest inflytelsesrike teaterfornyere.

Stanislavkijs arbeid og tanke om skuespill endret seg i løpet av hans liv. I starten var han opptatt av at skuespilleren skulle la det emosjonelle påvirke adferden. Etterhvert så han også muligheten for at fysiske handlinger kan påvirke skuespillerens og derav karakterens emosjoner. Derfor kan det være litt vanskelig å sette fingeren på Stanislavkij. Den tidlige og den sene Stanislavkij kan på mange måter ses på som strake motsetninger. Etterfølgere av Stanislavskij han derfor opptre ganske så ulikt. Han tilhengere har "hoppet av" på ulikt sted i hans virke. Noen har derfor sitt største fokus på hans tidligere år, mens andres fokus ligger på hans senere år. Men alle arbeider med at skuespillerene skal gestalte ekte og troverdige karakterer på scenen.

HANS IDEOLOGI/TANKER

Stanislavkij var lei av datidens spillestil, med sine overdrivelser, store fakter og utroverdige spill. Han mente at man måtte strebe etter et så troverdig spill som mulig for å skildre ekte liv og mennesker på scenen. Godt skuespill var ikke påklistrede emosjoner og replikker sagt uten en sann motivasjon. Stanislavkij utarbeidet metoder som hjalp skuespilleren til å jobbe innenfra og ut. Altså; hvis en karakter skulle gråte, var det ikke nok at skuespilleren latet som han gråt med kun ytre fakter. Karakterens sorg skulle ha en indre motivasjon. Dette betydde at skuespilleren selv måtte finne noe i seg selv som motiverte gråt eller såre følesler. Skuespillerens arbeid bestod i mer enn å lære seg karakterens replikker. Alt mellom replikkene skulle også fylles med liv. Etterhvert begynte også Stanislavkij å jobbe utenfra og inn, men fremdeles med et mål om å skape troverdige og motiverte handlinger på scenen.

Når vi i Stanislavskijs system snakker om roller, kaller vi det "karakter".Karakter er betegnelsen på den type rolle som man ofte finner i realistisk teater. Trykk her for å lese mer om karakterer.

SYSTEMET

Altså var fokuset til Stanislavskij å utarbeide en metode for at skuespilleren skulle produsere ekte og troverdige karakterer på scenen. Deres handlinger skulle virke motiverte og være hentet fra skuespillerens egne motivasjoner og følelsesliv. Han utarbeidet en metode, ofte kalt The Method (ikke å forveksle med Method Acting), som skulle hjelpe skuespilleren med akkurat dette; å skape troverdig liv på scenen. I denne metoden var analyse, bruk av fantasi og skuespillerens egen ærlighet viktig. Unfer følger forklaring på flere av Stanislavkijs mest kjente ord og uttrykk:

DET MAGISKE HVIS

Hva ville jeg gjort hvis jeg var i denne situasjonen?

Det magiske hvis skulle hjelpe skuespilleren å forstå og leve seg inn i karakterens situajon på scenen. Det å stille seg spørsmålet "hva ville jeg gjort hvis jeg var i denne situasjonen?" ville hjelpe skuespilleren til å knytte sine handlinger og reaksjoner opp til virkeligheten, og deretter handle troverdig og motivert. Du bruker også Det magiske hvis til å sette deg inn, forstå og handle ut ifra stykkets gitte omstendigheter.

DE FYSISKE HANDLINGERS METODE

Etterhvert i sitt virke endret Stanislavskij syn på at enhver form for gestaltisng av ektefølte følelser måtte komme innenfra, fra skuespillerens eget følelsesliv. Han så at der kunen bli tøft for en skuespiller å skulle fremkalle de samme, tunge følelser kveld etter kveld. Han så også at følelser kunne hentes utenfra, fra handlinger, ikke kun gjennom indre arbeid. Det handler også om at det fysiske minnet er sterkt. Skulle skuepsilelren spille trist, mente Stanislavkij at då gøre en handling som man forbandt med å være trist, kunne hente opp denne følelsen. Hvis man for eksempel jobbet med pusten med å puste opphakket innover, riste på skuldrene og kanskje ta hendene til ansiktet og lage lyd på innpusten- det kunne være en inngang til ektefølt gråt. Eller hvis skuespilleren skulle spille sint, kunne hen for eksempel bokse på en boksepute i fem minutter for å hente opp aggresjonen.

MÅL, HINDRING TAKTIKK

MÅL

Alle karakterer har et mål - noe de vil oppnå. Tenk på deg selv; i enhver situasjon du befinner deg i har du et mål, enten det er stort eller lite. Du går inn i en butikk med et mål om å kjøpe noe. Eller kanskje du skal stjele noe? Det vil i så fall utgjøre en stor forskjell i hvordan du ter deg i butikken! Poenget er at karakterer er drevet av et mål, og målet påvirker karakterens handlinger. Det er ofte karakterens forsøk på å oppnå sitt mål som fører handlingen fremover. Som regel har også de ulike karakterene motstridende mål, noe som skaper konflikt og spenning.

HINDRING

Akkurat det med karakterers motstridende mål kan være med å skape hindring. Hvis du kommer inn i en butikk med et mål om å stjele, mens kassadamens mål er å få deg til å kjøpe noe, er det en stor sannsynlighet for at kassadamen vil henge over deg mye av tiden. Dette er en hindring for deg, som vil være alene for å putte ting i ryggsekken. Skuespilleren kan også lage små hindringer for seg selv udnerveis, som at glidelåsen på jakka sitter fast når han skal ta den på. Dette skaper små, interessante, nyanserte situasjoner.

Hindringer er viktig for at handlingen og spillet skal være interessant. Uten hindringen ville karakteren nådd målet sitt i de første minuttene i første scene, og stykekt ville vært ferdig.

TAKTIKK

Taktikkene blir brukt for å oppnå målet sitt. Hvis det kommer en hindring, må kanskje karakteren endre sin taktikk for å oppnå det hen vil. Ta eksempelet med butikken igjen. Her kan en taktikk være å være hyggelig mot kassadaen, i håp om at hun skal "løse litt opp". Man kan også prøve taktikken å være avvsiende, eller kanskje smiske eller smigre. Skuespilleren må hele tiden underveis i scenen evaluere om taktikken hen bruker får hen nærmere eller lenger unna målet sitt. Er man på vei vekk fra målet, må man forsøke å bytte taktikk. Disse vurderingssituasjonene er veldig spennende for publikum, og det er i trås med hvordan vi i virkeligheten også hele tiden vurderer situasjonen vi selv er i.

DE GITTE OMSTENDIGHETER

Dette er alle de gitte omstendighetene i teaterstykkets handling. Hva er de gitte omstendighetene som skuespilleren må forholde seg til? Altså; hvor foregår stykket? Er det inne eller ute? Er det vinter eller sommer (kaldt elelr varmt)? Hvilken informasjon har du om karakteren din? Er hen rik eller fattig? Jobber med fysisk arbeid eller kontorjobb?
Gitte omstendigheter er som regel gitt i manus, men det kan også være en regissør som bestemmer noen av disse. Skuespilleren må forholde seg til disse gitte omtensdigheter. De kan faktisk ofte være til stor hjelp for skuespilleren! Ved å se på og analysere de gitte omstendigheter, lærer man mye om sin karakter. Så gjelder det å tilspisse de gitte omstendighetene, slik at de kan påvirke skuespillet og gi det en ekstra dimensjon. For eksempel: Står de ti manus at karakteren står ute en vinterkveld? Hvor kanldt kan du gjøre det? Det å spisse de gitte omstendigheter og jobbe med at det er iskaldt, vil gi scenen mer enn om du spiller scenen som det er litt kaldt. Når de gitte omstendigheter er på plass, kan skuespilleren se på omstendighetene som veggene en labyring, og bruke fantasien til å manøvrereseg rundt omstendighetene.

DE SYV SPØRSMÅL

Hvem er jeg?
Hvor er jeg?
Når er det?
Hva vil jeg oppnå?
Hvorfor vil jeg oppnå det?
Hvordan vil jeg oppnå det?
Hva er mine hindringer?

Stanislavkij var opptatt av at skuespilleren skulle analysere manuset for å få en dypere forståelse av stykkets handling og karakterens handlinger. Disse syv spørsmålene er et av Stanislavskijs verktøy i analysearbeidet, og de skal hjelpe skuespilleren å bli kjent med handlingen i stykket og karakteren. Et viktig steg er å ikke bare svare intelektuelt på disse spørsmålene, men la de være med å forme ens handlinger. Både De gitte omstendigheter og Det magiske hvis gjør seg gjeldende her. Mange av svarene får du ved å se etter de gitte omstendigheter i manuset. For å ta det steget lenger enn kun å svare på sprøsmålene intellektuelt, kan du spørre deg "Hva vill jeg gjort hvis...".

Lei av å lese? Se og hør en kjapp innføring i Stanislavkij her!

Skuespillerteknikken method acting er en videreutvikling av stanislavkij sitt system. les mer om method acting og lee strasberg her!

tilbake