SENSE MEMORY

Hvorfor jobbe med sansene og hvordan trene de opp?

Selvom Method Acting er til hjelp for at skuespilleren skal produsere troverdige karakterer, sitasjoner og emosjoner på scenen er det viktig at skuespilleren ikke går etter følelsene. Det vil si at skuespilleren som skal spille trist ikke jobber med å prøve å gråte eller har dette som mål i arbeidet. Det publikum da ser er en skuespiller eller karakter som prøver alt han har å gråte. Piblikum er ikke dumme, de ser det som skjer på scenen eller lærretet. Det er både mer torverdig og mer interessant å se en skuespiller eller karakter som kjemper imot gråten, som prøver å holde igjen. Dette kan skuespilleren gjøre ved å gjenskape situasjoner imaginert, som henter frem disse følelsene (eller relasjonene, situasjonene) på ekte. Skuespillerens fokus blir ikke da å få til å gråte - det kan også veldig godt hende at det ikke kommer gråt, og at det som skjer er vel så interessant! Men hvordan får man til dette? I Method Acting bruker man sansene til å gjenskape disse erfaringene skuepsilleren har, som skal påvirke spillet. Dette tar lang tid. For det første må skuepilleren lære å være avslappet, åpen og ærlig. En lukket skuespiller får sjeldent frem sannheten på scenen. For det andre må kunsten å gjenkalle sansene trenes opp. Man må trenes opp i å hente frem, tro på og la seg påvirke av sansene. Dette tar lang tid, og man bruker gjerne et år på å komme gjennom alle stadiene og sansekategoriene. Man jobber seg gjennom en rekkefølge med sanseøveler, hvor fokuset først er kun på å gjenskape sanseoppleveler helt teknisk. Eksempler på dette er å jobbe med en imaginær kaffekopp, ta på seg imaginære sko eller se seg i speilet. Her er fokuset rent teknisk. Man skal jobbe med å se kopper, kjenne varmen, lukte lukten, smake kaffen, kjenne skolissene i hendne, se spielbidet sitt og kjenne den kalde overflaten.  Etterhvert begynner man å trekke inn øvelser som påvirker mer fysisk og emosjonelt, som smerte, alkohol, mennesker og steder skuespilleren kjenner til. Dette er fordi skuespilleren må lære seg å kun gå etter de sanselige erfaringene og ikke prøve å oppnå tilstand, et uttrykk eller en emosjon hen mener er riktig. Da kommer skuespilleren til å begynne å spille, heller enn å la seg påvirke. Hvis skuespilleren gjør dette, har hen tapt. 

an øver også på å hente opp og slippe arbeidet. Det å hente opp arbeidet vil si at man trener på å kunne hente opp et sanseelement uten å sitte og jobbe med det i 30 minutter, som forklart ved siden av her. Kunsten å slippe erbeidet er uhyre viktig for en skuespiller. Man jobber ofte med tøffe, emosjonelle erfaringer og relasjoner. Skuespilleren må derfor evne å slippe arbeidet og legge det fra seg. Å ta med seg tanker og følelser hjem, kan være veldig tungt i lengden.

Faktamonolog

Som nevn over skal man legge på lyd og stemme på sansearbeidet sitt etterhvert. Dette er for å se hvordan arbeidet påvirker stemmen. Hvis du jobber med en erstatning er også noe av jobben å faktisk fortelle erstatningen akkurat hva du tenker og føler. Da bruker man en faktamonolog. En faktamonolog er rett og slett er faktatekst, hentet fra for eksempel Wikipedia, en avis eller en kokebok. Det er to grunner til at man bruker dette; 

1. En faktamonolog har ingen intensjoner, undertekst eller følelser. Den er helt "steril". Derfor vil alt som kommer frem av stemembruk, emosjoner og intersjoner i teksten komme fra sansearbeidet man gjør.

2. Man kan legge påundertekst, uten at de andre i rommet vet hva du egentlig tenker at du sier. På denne måten kan skuespilleren være ærlig i underteksten sin, uten at de andre i rommet trenger å vite hva det er.

Noen bruker også gibberish eller tall, i stedet for faktamonolog.

En typisk sanseøkt

Sanseøktene består stort sett av en oppvarming, så en sansedel, før en avslutning med skriving og refleksjon. Oppvarmingen varierer fra skuespiller til skuespiller. Noen trenger fysisk oppvarmin, andre trenger massasje eller avspenning - ofte en blanding av alle. Det er ofte en person som leder skuespillerene gjennom sanseøkten, i hvert fall med nyere skuespillerstudenter. Alle skuespilleren jobbr individuelt. Selvom det er mange skuespillere i rommet, jobber man én og én, med mindre man legger inn interaksjon etterhvert i økten. Skuespilleren bestemmer på forhånd hva han/hun skal jobbe med.

Selve sansedelen starter med at skeuspillerene sitter på hver sin stol med lukkede øyne. De passer på at de er avslappet i kroppen. Man begynner så med å se for seg det man jobber med. La meg bruke kaffekopp (den første sanseøvelsen) som eksempel. Husk; dette er en imaginær kopp, så den er ikke faktisk der. Skuespilleren ser for seg koppen med alle detaljer. hvor stor er den? Hvilken farge? Har den en skade? Etterhvert kan skuepilleren kjenne på koppen. Er den glatt? Er den varm? Løft den opp - er den tung? Se oppi koppen. Ta den til nesa. Lukter det noe? Ta den til leppene. Smaker det noe? Kjenner du varmen på tunga? Hva med nedover i halsen? Skuepilleren må hele tiden stille seg spørsmål, aldri slutte å utforske. Skuespilleren lar alle sansene jobbe. Skuespilleren gjør også ofte de fysiske tingene som å faktisk mime at han/hun løfter koppen. Dette er ikke for tilskueren sin del, men som en hjelp til å trigge egne sanser. Man bruker også å legge på stemme etterhvert, for å se hvordan sanseelementet påvirker talen. Ofte kan det å lage lyd også forsterke uttrykket. Og til syvende og sist skal man jo bruke dette på scenen eller film, så det å legge på stemme og replikker er en viktig del av arbeidet. En sanseøkt kan vare fra 30 minutter til opp en time og sikkert lenger. 

Etter økten setter man med en gang ned å skriver. Man skriver hva man oppdaget i arbeidet. Kaffekoppen er jo et eksempel på en kun teknisk øvelse, så her er detikke sikkert man finner mye man kan bruke i senere skuespillerarbeid. Men om man for eksempel jobber med erstatninger (mennesker du har kjent), oppdaget du kanskje hvilke rollerelasjoner denne erstatningen kan brukes til. kanskje jobbet du med solskinn og fant ut at det gjorde deg forbanna? Eller sløv? Eller nesten full?

De ulike sanseelementene og rekkefølgen på når de kommer i treningen