SCENISKE VIRKEMIDLER

Lys

Lys skaper stemning for publikum. Ved bruk av filter (farge, mønster) kan det skape ulike stemninger i rommet.

Man kan velge å lyse opp hele scenerommet, deler av scenerommet eller kanskje kun ha en spot (en tynn lysstråle som kun fanger opp en liten del av scenerommet).

Lys trenger ikke kun å bety den typiske lyssettingen med lyskastere. Man kan også leke seg med bruk av andre type lyskilder, slik som lyslenker, stålamper, lommelykter, strobelys og så videre.

Vær bevisst på hvordan dere bruker lyset. Lar dere scenene skli inn i hverandre, uten endring av lys? Går dere i black (skrur av lyset helt)?

Omriggslys er ofte et svakere, gulere lys som gjør det mulig for scenearbeiderene å se hva de gjør på scenen, samtidig som det gir publikum et tydelig tegn på at det som skjer på scenen ikke er del av forestillingens handling.

Lyd

På lik linje med scenografi kan lyd bygget et rom. Spiller man fuglkvittering over høyttaleren vil publikum med en gang tenke at man er i en skog. Denne typen lyder som ofte skjer samtidig som handlingen kalles "kontentum".

Man kan bruke musikk som spilles svakt under scenen, for å skape stemning. Dette er veldig vanlig i blant annet actionfimer og skrekkfilmer for å skape spenning.

Man kan også bruke lyd for å etablere overgangen mellom scener. Enten kan man bruke lyder som sier noe om endring i tid og sted, eller musikk som underbygger en stemning.

Hvor for scene spiller dere på? Er det såpass stort at skuespillerene trenger mikroforner?Det er her du kan begynne å skrive din tekst. Det er bare å klikke og sette i gang. Laudantium totam rem aperiam eaque ipsa quae ab illo inventore veritatis et quasi architecto beatae.Det er her du kan begynne å skrive din tekst. Det er bare å klikke og sette i gang. Consequuntur magni dolores eos qui ratione voluptatem sequi nesciunt neque porro quisquam est.

Scenografi

Scenografi kan bli sett på som teaterets arkitektur. Dette vil si at scenografien er hvordan scenerommet er utformet rent estetisk. 

Når man utformer scenografi er det flere punkter man må tenke på. 

• Hva sier sceneanvisningen i manus og velger man å følge det som står? 
• Hvor skjer handlingen og hvordan kan dette vises best til publikum? Er det også mulig å flytte handlingen til et helt annet sted? 
• Hvilke spillestil er det dere bruker? En mer detaljert or realistisk scenografi passer ofte bedre til realistiske stykker og muligheten for å gjøre større endringer og bruke mer kreativ frihet er ofte større om stykket er mer post-moderne. 
• Materialer og hva som er tilgjengelig der dere er er også en viktig faktor. Det er kanskje ikke så lurt å gå for en realistisk scenografi om man ikke har midlene til å gjennomføre det. 

Sist, men ikke minst: Scenografi skal være gøy og kreativt. Det er sjeldent noe som er helt feil så lenge du kan forklare hvorfor du gjør det. 

Fun fact: Henrik Ibsen var så opptatt av at stykkene sine skulle være realistisk at han fikk fløyet inn scenografi fra det stedet hvor stykkets handlig fant sted.

Rekvisitter

Når man møblerer et scenerom pleier man å skille mellom scenografi og rekvisitter. Scenografien burde være mulig å transformere og gi ulike roller i løpet av stykket. Rekvisitter kan derimot være noe statisk/uforanderlig gjennom hele stykket. Rekvisitt er en fellesbetegnelse på alle objekter skuespillerene befatter seeg med i løpet av et stykket (som ikke regnes som kostyme eller scenografi)

Det er viktig å være bevisst på hvilke rekvisitter man bruker og relevansen av rekvisitten. En rekvisitt kan sette i gang flere tanker og teorier enn man tror. Et viktig tips er å ikke ha med rekvisitter på scenen om ikke blir brukt. Vær også bevisst på rekvisittens betydning. Du vil behandle en pistol annerledes enn en bamse eller leppestift.  I realistiske stykker kan det være lurt med flere rekvisitter. Derimot er det ofte mindre rekvisitter i post-moderne stykker. 

Tips: Å øve på å bruke rekvisittene sine er ofte undervurdert. Hvis en skuespiller skal gjøre en fysisk handling med en rekvisitt (for eksempel strikke, spise eller vakse) har skuespilleren en tendens til å slutte å snakke når han/hun begynner å snakke. Ved å innføre rekvisittene og de fysiske handlingene tidlig i prosessen, kan man innlemme det som en organisk del av scenen.

Kostyme

Kostyme er antrekket skuespillerene har på seg på scenen. Kostymene gir ofte veldig klare føringer for stykkets handling og karakterer. Kostyme er derfor en viktig del av teaterstykkets helhet, og bør velges deretter:

Hvilket uttrykk vil dere ha på scenen? Skal alle ha tydelige, personlige kostymer eller skal for eksempel alle skuespillerene være kledd likt? Er stykket realistisk eller kan dere leke dere med urealistiske kostymer?

Hvilken tidsalder er dere i? Hvilken årstid er det? Hvilket land? 

Hva slags stil har rollen din? Er den rik eller fattig? Motebevisst eller ikke? Kan kostymet du velger være med å fortelle noe om rollen din som ikke kommer frem i manus? Er karakteren for eksempel snekker og går derfor i snekkerbukse/arbeidsbukse?

Skal dere ha samme kostyme hele forestillingen eller skal det være kostymeskift? Samme kostyme kan hjelpe å identifisere og huske rollene, mens kostymeskift kan si noe om skifte av årstider eller omstendigheter.

Valg av sjanger kan også ha en innvirkning på deres valg av kostyme. 

Maske (sminke og hår)

Maske er teaterverdens uttrykk for skuespillerenes sminke og hår. Likt som kostyme, kan også valg av dette gi viktig informasjon om stykkets handling og karakterer. 

Har karakteren din noen tatoveringer, for eksempel? Hva med skader, sår eller arr? 

På større scener er alle skuespillerene sminket, fordi det skarpe scenelyse visker vekk ansiktets konturer. Derfor blir øyenbryn, øyne, nese og lepper alltid fremhevet med sminke. På mindre scener er ikke dette like nødvendig, da lyssettingen som regel ikke er like sterk, og publikum sitter nærmere.

En viktig regel når det kommer til hår er jo også selvfølgelig at håret ikke skal skjule skuespillerens ansikt (med mindre det er meningen...The Grudge...)