HENRIK IBSEN
Et dukkehje, En folkefiende, Peer Gynt, Villanden, Fruen fra havet & Hedda Gabler
Henrik Ibsen er Norges mest kjente dramatiskere. Hans teater tar opp mellommenneskelige temaer, hvor mange er vel så aktuelle den dag i dag som da de ble skrevet. Dette er vel kanskje også grunnen til at stykkene hans lever videre i beste belgående?
Hvem var Henrik Ibsen?
Henrik Johan Ibsen var en dramatiker fra Skien i Norge. Han levde i 1828-1906. Han bodde mye av sitt liv i utlandet, hovedsakelig i Tyskland og Italia. Han regnes som den fremste av norske dramatikere og er kjent verden over for sine skuespill. Han blir ofte omtalt som Det moderna dramaets far.
Henrik Ibsen i tiden
Før Ibsens tid var det romantikken som gjorde seg gjeldende i tater-Norge. Blant annet Ibsen og Bjørnstjerne Bjørnson innførte de realistiske samfunnsdramaene i det norske teaterbildet.
Språket på teaterene i Norge var dansk. Dette er fordi vi store deler av historien har vært under dansk styre, i en dansk-norsk union.
SE DRAMATISERTE FULLVERSJONER AV IBSEN SINE STYKKER:
Dramatikken
Dramaturgi
Henrik Ibsens stykker blir ofte knyttet til sjangeren melodrama. Melodramaet følger ofte Aristotelisk dramaturgi, men har, imotsetning til Aristotelsike tragedier en lykkelig slutt. Ibsen følger tidens, stedets og handlingens enhet i flere av sine stykker i flere av sine stykker. Eksempelvis kan vi se på Et dukkehjem og Lille Eyolf. Handlingen foregår innen 24 timer, den foregår på ett sted og det er én handling vi følger hele veien. De fleste av ibsens stykker forholder seg kun til noen få steder steder og har en handling som går over et par dager.
En ting som er spesielt med Ibsen sine stykker er at selve handlingen foregår i nåtid og over noen få dager, men karaktene i Ibsen sine stykker blir ofte kofrontert med sin fortid. Informasjon fra før stykkets start blir presentert for karakterene og publikum i løpet av stykket, og er som regel en stor del av der dramatiske elementet eller igangsettende momentet i hans stykker. Dette er en teknikk hvor informasjon og hendelser fra fortiden blir hentet opp og har stor påvirkning for stykkets handling. Dette kalles retrospektiv teknikk, og er et dramaturgisk virkemiddel.
Sjanger
Realisme og naturalisme er to sjangerbegreper som beskriver Ibsen sine verk. Realismen og naturalismen streber etter realisme og troverdighet i ikke bare skuespillet, men alle aspekter ved scenebildet. Titteskapsscenen innførtes for full i innmarsen realismen og naturalismen. Ibsens stykker blir ofte beskrevet som realistiske samtidsdramaer. I titteskapsteater skulle skuespillerene ikke lenger henvende seg ut mot publikum, men kun forholde seg til hverandre. Altså - den fjerde veggen gjør deg gjeldende.
Ibsen er også koblet til sjangeren melodrama. Melodramaet er ofte knyttet opp til overdriveler og avantgarde scener. Dette strider jo mot det vi akkurat har skrevet om Ibsens streben etter realisme. Så i denne sammenhengen er melodramaet mer knyttet til de enorme emosjonelle kreftene som driver Ibsen sine karakterer. Historiene og karakterene er ofte svært følelsesstyrt.
Realisme på alle plan
For Ibsen var realisme viktig! Realisme betyr at man viser vireligheten så overbevisende og troverdig som mulig. Dette betyr selvfølgelig at skuespillerene benytter seg av den realistiske spillestilen og ikke bryter den fjerde vegg. Men det betyr også at de andre aspektene ved forestillingen skal være realistiske og "et speilbilde" av virkeligheten. Publikum skal føle at de ser inn i en virkelighet på scenen.
For Ibsen var streben etter realismen svært viktig! Han var opptatt av at alle elementer i hans forestillingen skulle oppfylle realismens krav. Dette gjalt skuespillet, kostymene og scenografien. Ibsens stykker var ofte svært stedsbestemte,eller skrevet ut ifra tanken om et spesifikt sted. Ibsen var så nøye på realismen rundt dette at han ofte fikk hentet inn scenografi fra stedet scenografien på scenen skulle gjenspeile.