EPISK DRAMATURGI

"Vi er ikke interessert i stemningen, men i det som skjer"

- Bertolt Brecht



Hensikt: Episk teater har som mål å synliggjøre samfunnsmessige motsetninger og problemer, vise at samfunnet og verden kan forandres, og motivere publikum til handling.

Kjennetegn: Fortellende form, fremmedgjøringseffekt, "ikke være, men vise", montasjeteknikk, episodisk handling

Sentrale personer: Bertholt Brecht er grunnleggeren av det episke teater og episk dramaturgi.

Eksempler på episk dramaturgi i teater og film: Tolvskillingsoperaen av Bertolt Brecht. Filmen Pulp Fiction blir ofte brukt som et eksempel på bruk av montasjeteknikk. 

Den tyske teaterfornyeren Bertolt Brecht (1898-1956). Grunnleggeren av det episke teateret.
Den tyske teaterfornyeren Bertolt Brecht (1898-1956). Grunnleggeren av det episke teateret.

Episk dramaturgi 

I episk dramaturgi finnes ikke handlingens enhet, slik som i Aristotelisk oppbygning. Det som skaper enhet i episk teater er en enhet i stykkets tema, budskap eller idé. Handlingen betstår derfor ofte av enkeltstående, lukkede scener (episodisk handling). Dette kan kalles montasjeteknikk og kan sammenlignes med dramaturgien i en revy (bortsett fra aspektet om at det må være morsomt) hvor revyen består av enkeltstående sketsjer, ofte med en tematisk rød tråd. Handlingsforløpet i episk dramaturgi har ofte store avvik i kronologien og har stykkene har ofte en åpen slutt. 

Siden hensikten med episk teater er å motivere publikum til handling, er det viktig at publikum ikke hengir seg til den estetiske nytelsen. Derfor skal tilskuerene minnes på at de er på teater. Dette gjøres ved bruk at Verfremdung, som er et av de mest karekteristiske dramaturgiske virkemidlene i episk dramaturgi. Verfremdung, eller V-effekten, har fått flere oversettelser, men den mest kjente er kanskje fremmedgjøringseffekt. Verfremdung er et virkemiddel for å bryte spillet og få publikum til å tenke. Altså, verfremdung skal underbygge stykkets tematikk. Dette kan være brudd med for eksempel bruk av forteller, talekor, sang eller plakater. Det er også vanlig å bryte den fjerde vegg, og det å henvende seg til publikum er en Verfremdung-effekt. 


Dette bør du huske på hvis du lage en forestilling med episk dramaturgi:

  • Budskap er viktig i episk teater. Pass derfor på å ha et tydelig, gjerne politisk, budskap. Noe publikum kan lære og bli engasjert av. 
  • Publikum skal minnes på at de er på teater - bruk brudd!
  • Episk teater bruker åpen form - bryt den fjerde veggen
  • Bruk for eksempel montasjeteknikk, episodisk handling og forteller for å bryte opp handlingsstrukturen. 
  • Det er ofte minst to fiskjonslag (skuespillerene går inn og ut av rolle. Spiller både rollene sine og seg selv).
  • Episke stykker har ofte en åpen slutt.


Eksempler på brudd:

  • Bruk av forteller som henvender seg til publikum.
  • Talekor
  • Bruk av plakater plakater
  • Skuespillerene befinner seg på scenen hele forestillingen. Alle kostymeskift skjer på scenen. 
  • Uventet/urealistisk bruk av lys og lyd.
  • Brudd på den fjerde vegg
  • Åpne sceneskift der en se scenearbeidere

Lyst til å prøve ut kunnskapen din i Episk teater?


Litteratur:

Alsvik, O. (Red.). (2005). Musikk, identitet og sted. Oslo: Norsk lokalhistorisk institutt.

Evans, Micheal. (2006). Innføring i dramatugi. Oslo: Cappelen Akademisk forlag

Linge, Solhild (red.) m.fl. (2007). Teaterensamble. Vollen: Tell forlag

Marie Haug Myhr, Aksel Konstantin Molteberg,                Ingeborg Bækken og Mia Maria Hauge Wadsworth
2020
Drevet av Webnode
Lag din egen hjemmeside gratis! Denne nettsiden ble laget med Webnode. Lag din egen nettside gratis i dag! Kom i gang