Björn Magnér

Sosiodrama eller Sosioalanalyse i praksis

Björn Magnérs metode - kort fortalt:

Dette er en dramapedagogisk metode laget for å få ungdom til å forstå hvordan de kan være med å påvirke og forbedre sin livssituasjon og/eller samfunnet de lever i. Metoden består av å oppdage hvilke kunnskaper og holdnigner vi bærer på som ikke har rot i våre egne erfaringer, men som er tillærte holdninger vi har fått gjennom andre. Metoden bruker rollespill for at deltakerene kan skape erfaringer og hente opp tidligere erfaringer, som skaper grunnlag for refleksjon. Målet med metoden er at deltakerene bedre skal forstå sine holdninger og sin situasjon, hvordan de blir påvirket og selv kan påvirke, og til sist; hva de kan gjøre for å gjøre en endring.

Hva er emansipatorisk pedagogikk?

Emansipatorisk pedagogikk betyr frigjørende pedagogikk. Det legger vekt på at mennesket skal frigjøre seg - frigjøre seg fra undertrykkelse, dårlige samfunnsmessige systemer og sin egen uvitenhet. Fokuset er på forandring; både samfunnet og mennesket kan forandres. Augusto Boal drev med emansipatorisk pedagogikk gjennom sitt arbeid med De Undertryktes Teater. Han jobbet med å frigjøre mennesker fra undertrykkelse. Bertholt Brech sine stykker skulle motivere tilskueren til handling, gjennom å synliggjøre samfunnsmessige motsetninger. Dette var også en form for emansipatorisk pedagogikk. Björn Magnérs metode går også under betegnelsen emansipatorisk pedagogikk.

Hva er sosiodrama og sosioanalyse?

Sosiodrama og sosioanalyse analyserer og forsker i de samfunnsmessige forholdene vi lever i. Mens psykodrama fokuserer på enkeltindivivet i seg selv, fokuserer sosiodrama og sosioanalysen på individets plass i samfunnet og i samfunnets strukturer. Sosioanalyse i praksis er det Björn Mangér kaller metoden sin. Det er rett og slett en praktisk (fysisk) tilnærming til analysen av det sosiale. Makes sense?

METODEN -STEG FOR STEG

EKSEMPEL PÅ UNDERVISNINGSØKT

Bakgrunnen for Björn Magnérs metode

UNGDOM UTEN FREMTIDSHÅP

Björn Magnér er en svensk lege som har lang erfaring i psykososialt arbeid med ungdom. Han arbeidet mye på ungdomsklubber på 70-tallet. Der opplevde han at ungdommen manglet fremtidshåp. Ungdommene oppfattet seg selv som offer for negative aspekter av samfunnet de levde i, men de manglet kunnskapen og motivasjonen til å gjøre noe for å endre sin situasjon. Magnér oppdaget at ungdommen likte å utforske daglidagse temaer og dilemmaer som engasjerte dem gjennom refleksjon og rollespill. Han utviklet derfor sin metode for å hjelpe ungdommen til å forandre sin situsjon.

ET ERFARINGSFIENTLIG SAMFUNN

Magnér mente også at vi lever i et efaringsfientlig samfunn. Med det mente han at vi støtter oss til sannheter vi har blitt fortalt, heller enn at våre sannheter kommer fra noe vi selv har erfart. Mange av våre holdninger, meninger og vår kunnskap blir for eksempel nedarvet fra våre foreldre, eller fortalt oss av "samfunnet", alle landets sosiale medier og aviser. Hvis vi prøver å følge meningene våre bakover, til deres opprinnelse, mente Magnér at vi ofte ser at de ikke bunner ut i egenerfarte situasjoner. Magnér mente at kun erfaringsbasert kunnskap kunne utgjøre en helt sikker kunnskap. Han kalte kunnskapen man ikke selv har erfart for "luftslott", fordi den kunnskapen hverken mangler bakkekontakt og ikke er noe håndfast. Derfor er erfaringsbasert kunnskap (og hvordan oppdage fraværet av dette) sentralt i Magnér sin metode. Den av hans bøker som mest fullstendig tar for seg metoden heter "Hur vet du det?". Boktittelen i seg selv gir en god idikasjon på mye av metodens innhold. Det er denne boken vi tar utgangspunkt i når vi nå skal gå gjennom metodens fremgangsmåte.

tilbake