ARISTOTELISK DRAMATURGI
BEGYNNELSE
Presentasjon: Handlingen settes i gang, her blir vi kjent med hovedkarakteren(e) i handlingen, hvor og når vi er og andre sentrale karakterer.
MIDTDEL
Utdyping: Handlingen fortsetter med en utdyping av handlingen og en blir kanskje kjent med flere elementer og personer rundt handlingen.
Konfliktopptrapping: En konflikt begynner å ta form, noe står på spill, noe er kanskje vanskelig eller noen trenger noe. Konflikten tilspisses mot slutten av midtdelen og en plan for å løse konflikten kommer frem.
SLUTT
Klimaks: Handlingen når sitt høydepunkt ved et klimaks, konflikten er ved et vendepunkt og det er dette stykket har bygget opp mot.
Løsning: Etter konflikten kommer en løsning på det som har skjedd, løsning betyr nødvendigvis ikke at den er til hovedkarakterens fordel.
Avrunding: Handlingen avrundes og konflikten er over.
Kjennetegn: "Klassisk oppbygning" med en start, hoveddel, klimaks og slutt. Ofte finnes flere vendepunkter i slike historier som kan være spenningsøyeblikk, eller avgjørende for historiens gang. Det er veldig mange historier, filmer og stykker som har slik oppbygging.
Sentrale personer: Aristoteles (Skrev boka Poetikk, som i hovedtrekk handler om analysen av tragedien og dens oppbygging)
Stanislavskij (ville vekke følelser hos skuespilleren og dermed hos publikum, slik Aristoteles ville med sin aristoteliske oppbygging, altså vekke følelser hos publikum).
Aristotelisk dramaturgi kommer fra gresk drama og Aristoteles poetikk. Han mente at spesifikke elementer måtte være plassert i en bestemt rekkefølge for å skape dramatisk tragedie og det emosjonelle som rører publikum.
Handlingens enhet: I boka "Poetikk" av Aristoteles står det at det er viktig at alle handlingens forskjellige bestanddeler må plasseres slik i forhold til hverandre at dersom èn del blir flyttet eller fjernet, så blir helheten endret eller ødelagt. For det som ikke er med på å bygge opp handlingen er ikke en del av enheten. Vi kan forstå dette som at alt må bygge opp under handlingen, ingen scener og karakterer skal være irrelevant, eller bare skrevet inn for morro skyld.
Romeo og Julie av William Shakespear
En klassisk historie med tydelige røtter i den Aristotelisk dramaturgi er Romeo og Julie. I starten blir vi kjent med hovedkarakterene, hvor de bor og deres familier. I hoveddelen blir konflikten tilspisset, vi ser at kjærligheten til Romeo og Julie ikke er aksetert hos familiene og Julie skal giftes bort. Deretter bygger det seg opp til klimaks da Julie legger en plan om at hun skal ta en sovedrikk og la familien tro hun er død, slik at hun kan kan slippe giftemålet og stikke av med Romeo. Hun sender en beskjed til Romeo om planen som han ikke får og når han får vite at hun er død og selv tar gift er vi ved historiens klimaks. Deretter våkner Julie og begår selvmord når hun ser Romeo er død. Deretter avsluttes det med at familiene forenes.
Man kan likevel si at Shakespeare bryter med noen av de Aristoteliske grunnelementene. Han holder seg til den Aristoteliske spenningskurven, men bryter med tiden, stedets og handlingens enhet.
Et Dukkehjem av Henrik Ibsen
Et Dukkehjem av Henrik Ibsen er et veldig klassisk eksempel på et teaterstykke som førger den Aristoteliske dramaturgien, og holder seg også til tragediens regler.
Et Dukkehjem oppfyller kravet om tidens, stedets og handlingens enhet. Alle scener foregår i Helmers hjem, handlingen foregår i løpet av 24 timer og det er kun én handling vi følger fra start til slutt. Nysgjerrig på å se Aristotelisk oppbygning i praksis? Se denne dramatiseringen av Et Dukkehjem på NRK sitt Fjernsynsteater:
Klikk på spillknappen for å høre siden bli lest opp
Litteratur:
Aristoteles (2008) Poetikk. Oslo: Vidarforlaget